Categories
Uncategorized

Inbound Marketing

Hei og velkommen tilbake til den fine fagbloggen min. Håper dagen din har vært fin eller blir fin.

I dag skal jeg skrive litt om inbound marketing og hvorfor det kan være lurt å inkludere inbound marketing i din digitale markedsføringsstrategi.

Hva er inbound marketing?
Inbound marketing er definert på wikipedia som: “En teknikk for å trekke kunder til produkter og tjenester via content marketing, markedsføring på sosiale medier, søkemotoroptimalisering og merkevarebygging.”

Vi kan dele opp markedsføring i to kategorier: Inbound marketing og outbound marketing.

Inbound marketing blir også kalt kjøperinitiert markedsføring og handler om at kundene oppsøker deg. Det er en kostnadseffektiv markedsføring som er rettet mot personer som er ute etter det du tilbyr og starter ofte med søk på google. Inbound marketing handler om å oppnå synlighet i søk og på sosiale medier. Man ønsker å øke trafikken og konvertere trafikken om til flere kjøpende kunder.
Søkemotoroptimalisering, e-bøker og blogger med et relevant innhold for dine potensielle kunder blir veldig viktige.
Bildet under viser ulike komponenter innenfor inbound marketing.

Bildeadresse:
https://assets.website-files.com/5745034e1330a5221624b370/58227851d6177d05492656c5_Inbound-Marketing%20Image%201.jpg

Den andre kategorien i markedsføring er outbound marketing som er det omvendte av kjøperinitiert markedsføring og kalles selgerinitiert markedsføring. Her finner vi alle former for reklame. TV-reklamer, reklame i posten, annonser. Her finner man oppsøkende salg og markedsføringen og salgsaktivitetene rettes mot noen man ikke kjenner behovet til.

Hvorfor inbound marketing?
Det er ikke sånn at man må velge mellom inbound og outbound og man kan fint gjøre begge deler.
Det som er veldig bra med inbound marketing er at det ikke koster penger og kan utføres av de fleste fra sitt eget hjem. Et optimalisert innhold som er relevant og tilpasset for personer med et behov har mye større sjanse til å konvertere noen til kunder enn oppsøkende salg og reklame til personer uten et kjent behov.
Hvis bedriften din selger produkter som trenger litt ekstra betenkningstid og informasjon før et kjøp bør dere ha relevant innhold som hjelper til i beslutningsprosessen til potensielle kunder.

Og igjen, inbound marketing kan være en god økonomisk avgjørelse som du har lite å tape på så hvorfor ikke prøve?
Hvis du vil vite mer om temaet sjekk ut bloggene oppført nederst under kilder. To troverdige kilder innenfor markedsføring.

Kilder:
https://www.inboundgroup.com/no/inbound-marketing
https://blogg.markedspartner.no/hva-er-forskjellen-pa-content-marketing-og-inbound-marketing

Categories
Uncategorized

Growth Hacking

Hei, i dette innlegget skal jeg ta for meg begrepet Growth Hacking. Jeg skal fortelle litt om hva det er og gi noen eksempler på hvor det er brukt tidligere.

Denne ukens artikkel skulle handle om “Growth Hacking”.
Til tross for at personen som skulle lære oss om “Growth Hacking” ikke hadde mulighet til å komme i forelesningen vår, skal dette innlegget fortsatt handle om dette.

Hva er så Growth Hacking?
Growth Hacking er en type strategi innenfor markedsføring for å tiltrekke flest mulige nye kunder til en lavest mulig pris.
Markedsføring via ulike kanaler kan fort bli veldig dyrt og mange vil derfor spare penger på nettopp dette.
Growth Hacking er et begrep som har oppstått i nyere tid hvor det er fokus på kostnadsfri vekst av brukere og kundene.

Det var først Sean Ellis som kom med uttrykket i 2010. Ellis hjalp til hos mange forskjellige selskaper med markedsføring og vekst, men når han skulle videre var det problematisk å finne en erstatter som kunne drive med denne Growth Hackingen. Det var ikke noe vanlig markedsføring så spesialiseringen måtte spesifiseres, derav stillingen Growth Hacker.

Eksempler
Et eksempel på Ellis’ growth hacking var da han hjalp Dropbox med start-up. For å få bli medlem i Dropbox måtte en venn allerede være medlem og invitere dem. De som inviterte fikk tilbake ekstra lagringsplass hos Dropbox.
Dette er et prakteksempel på Growth Hacking. Han fikk folk til å invitere venner og få lagringsplassen i gjengjeld. Flere vil ha mer lagringsplass noe som betyr at de vil invitere flere. Det at det kun var mulig å bli med via en invitasjon gjorde det også litt ekslusivt og folk ville bli en del av det. Synes dette er et veldig godt eksempel på Growth Hacking da det er kostnadsfri markedsføring og vekst.

Mye growth hacking går også ut på at folk sprer ordet for deg til venner og lignende. Patel tar Uber som et godt eksempel i artikkelen jeg har oppgitt nederst. Et eksempel på hvordan produktet blir markedsført utifra hvordan det fungerer. Hvis du drar til en venn en fredagskveld og de spør: “Hvordan kom du deg hit?” så svarer du “Jeg tok en uber.”
Dette er et godt eksempel på hvordan Growth Hacking fungerer i hverdagen og uten noe form for superdyre reklamer. Uten å markedsføre ekstra steder tiltrekkes det flere kunder da eksisterende kunder sprer ordet til dem som de tror vil ta nytte av det.

Hvorfor Growth Hacking?
Growth Hacking er en veldig smart strategi, spesielt hos nyoppstartede bedrifter. I nyoppstartede bedrifter kan budsjettet være ganske stramt og i markedsføring kan man som nevnt spare masse penger som er veldig nyttig andre steder i en evt start-up.
I en start-up vil hovedfokuset ligge på vekst og Growth Hacking er til for akkurat dette, vekst.
Growth Hacking kan også prøves ut hos mer etablerte selskap da det beste med det er de lave kostnadene noe som betyr lite å tape.
Vi har i dag tilgang på mange steder hvor vi kan drive med gratis markedsføring. Feks en egen blogg eller bli nevnt på andres blogger gir masse gratis markedsføring.


Kilder:
https://neilpatel.com/what-is-growth-hacking/

Categories
Uncategorized

Første forelesning – OKR (Objective key results)

Hvorfor skal vi benytte OKR?
OKR synliggjør ambisjoner og veien dit som kan gi god motivasjon for prosjekter.

Jeg hadde ikke hørt om OKR før og det hørtes ut som noe avanserte og innviklede greier før jeg fort skjønte hva det gikk ut på.

Synliggjøring av mål og hvordan oppnå målene er jeg veldig godt kjent med fra mange ulike områder. Mye gjennom sport og mye gjennom ulike personer som har snakket om viktigheten rundt dette.

Jeg har lært tidligere at noe av det beste for å oppnå det du vil er å skrive det ned, se målet svart på hvitt på et ark foran ansiktet ditt. Si målene dine og drømmene dine høyt til deg selv. Se alt for deg fra endemålet til veien dit og gjør handlinger deretter.

I sport spiller mental trening som går ut på det å se for deg hvordan du skal nå målet en ekstrem viktig rolle.
Hvordan skal en bokser vinne kampen? Ved å ha visualisert kampen hundre om ikke tusen ganger i forveien. Vite hva som kommer og ha en plan klar på et motangrep.
Hvordan forbereder Formel 1 kjørerne seg på løp? Ved å se banen utallige ganger og vite hva som må gjøres i hver eneste sving for å vinne.

Hva er OKR?
OKR er ikke noe nytt og fancy, men kan høres veldig nytt og fancy ut for mange til tross for at det har blitt brukt veldig lenge. OKR er et styringssett som brukes i mange av de større organisasjonene vi har i dag. Noen brukere av OKR er for eksempel Twitter, Spotify, Google og Slack.

OKR er enkelt forklart et system for gjennomføring. Hovedsakelig består OKR av to spørsmål knyttet til ett kvartal hvor en en svarer på hva man vil oppnå (Objective) og hvordan man vil oppnå det (Key Results). Key Results forteller hva som må oppnås for å oppnå et Objective.

Eksempel på hvordan OKR kan se ut, sånn vi har brukt det i timen:

Objective: Sette i gang en brukervennlig og fullt fungerende nettbutikk.
Teammedlemmer: Ole, Dole & Doffen

KR1: Få 1000 besøkende (5/10)
KR2: Få 500 følgere på sosiale medier (8/10)
KR3: Selge 100 produkter gjennom nettsiden (4/10)


Tallene bak hvert key result er en indikator eller rangering fra 1-10 på hvor stor sjanse det er for at man når akkurat det målet. Disse tallene oppdateres jevnlig for rapportering på hvordan man ligger an. Av key results er det vanlig med mellom 2-5 stk hvorav 3 skal være mest optimalt.

OKR kan være veldig nyttig da man ofte kan spore av fra målene. Hvis man er i tvil eller ikke husker hva som skal gjøres vil bruk av OKR gjøre det enkelt å få frem målene foran seg igjen.

Til slutt legger jeg til et par klipp rundt dette om å visualisere mål hentet fra Ted Talks:

Categories
Uncategorized

Grønn Markedsføring

Hei!
I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine tanker rundt delen om Grønn Markedsføring av kurset VHA2200.

Refleksjoner rundt kurset
I denne delen har vi vært så heldige med Thore Larsgård som foreleser. Jeg hadde ingen kjennskap til Thore fra tidligere, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at han her var en god og engasjert foreleser.
Han kan det å formidle kunnskap veldig godt og jeg er ganske sikker på at engasjementet hans smittet over på flere enn bare meg. Jeg misunner de fremtidige studentene som skal ha Thore, skulle gjerne hatt han med videre.

I denne delen av kurset har vi vært innom alt fra kildesortering til rask mote og det er selvfølgelig deler som har satt seg bedre enn andre.

Vi har lært mye om bærekraft, ikke så veldig rart i grunn. Vi har snakket mye om bedrifter og Thore fikset oss en ny gjesteforeleser til hver forelesning som jeg tror flertallet har satt stor pris på. En ting er å lese stoffet, en annen ting er å få se det mer i praksis og virkelighetsnært gjennom bedriftene.
Vi har hatt besøk av FN, RENAS og Tine for å nevne noen.

FN gikk gjennom bærekraftsmålene med oss og med RENAS fikk vi sett ypperste grad av sirkulærøkonomi i praksis.

Gjennom dette kurset har vi lært om samfunnsansvar og mye om bærekraft. Dette har vekket mange tanker hos meg selv, alt fra bærekraftige muligheter til skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg snakker her spesielt om de elendige arbeidsforholdene og vårt eget ansvar og forsøplinga vår som ødelegger planeten vår. Det har vært mye fokus på forurensing og grønnvasking.

Det jeg synes er veldig viktig med dette kurset er at dette stoffet er noe mest sannsynlig mange flere enn bare meg vil ta med seg videre i livet.
Vi er den fremtidige generasjonens ledere hos x antall selskaper som skal drive dette landet og verden i en lang tid fremover. Det er derfor veldig viktig at vi er så fokuserte på bærekraft som vi er og tar et eget ansvar. Kurset vekker mange gode tanker rundt dette hos de aller fleste som forhåpentligvis blir der lenge.

På grunn av krisen som har oppstått disse ukene ble ikke kurset fullført på den måten Thore eller jeg hadde ønsket. Vi måtte fullføre de siste forelesningene på nettet, noe som førte til at vi måtte kutte ned på noen gjesteforelesere. Jeg selv foretrekker også en fysisk og mer personlig tilstedeværelse i forelesningen, men sånn ble det dessverre ikke.

Til tross for dette har denne delen av kurset vært veldig interessant og jeg takker Thore for noen fine uker og forelesninger.

Categories
Uncategorized

The True Cost

Hei, velkommen!
I denne ukens blogginnlegg skal jeg skrive litt om filmen “The True Cost”, og jeg skal gå litt dypere inn på problemene vi hører om i filmen.
“The True Cost” er en dokumentarfilm fra 2015 regissert av Andrew Morgan og fokuserer på rask mote også kjent som “fast fashion”.

“Fast Fashion”
Rask mote er en trend i moteindustrien der det er stort fokus på nye trender veldig fortløpende. Det er snakk om nye trender og klær inn og ut av butikkene opp i mot hver eneste uke.
Vi lever i dag i et samfunn hvor merker som kjører på med rask mote har blitt veldig vanlig.

Merker som H&M og Zara er et par av disse og i disse butikkene er det stort fokus på pris.
Priser som er så lave at vi som kunder/forbrukere veldig ofte handler uten å i det hele tatt tenke oss om. Det er ofte så billige klær at det ikke gjør noe for folk flest om man kun bruker en genser eller en bukse en gang. Eller kanskje ikke i det hele tatt. Kanskje man bare kjøper genseren uten å prøve den fordi den bare koster 99kr.
Dette er en vanlig tankegang og får oss til å føle oss rike. Rike i den forstand at selv de med en gjennomsnittlig om ikke mindre inntekt har mulighet til å dra innom disse butikkene hver dag eller ved hver anledning for et nytt plagg.

Dette fører til at uendelige mengder med klær blir kastet og såvidt brukt.

I filmen forteller de at det blir produsert over 80 milliarder klesplagg i året som er en økning på over 400% de siste 20 årene. Fra USA alene kommer det 11 millioner tonn med tekstilsøppel i året som blir liggende i over 200 år og slipper ut farlige gasser.*kort applaus*

Det var et lite klipp i filmen fra noen litt mer miljøbevisste, merket Patagonia som jeg har skrevet litt om i tidligere innlegg.
Jeg vil bare trekke inn noe som ble sagt her og det var at Patagonia foretrekker å bruke “customers” og ikke “consumers”. Dette fordi de ikke støtter dagens forbrukersamfunn og ikke vil ha forbrukere men kunder. Jeg synes dette var veldig bra sagt og det satt seg hos meg.

Arbeidsforhold
Arbeidsforholdene som de tar for seg i filmen er rett og slett jævlige. Menneskene i disse landene blir så urettferdig behandlet at det er helt kvalmt og skammelig.

Tekstilfabrikkene i Bangladesh er i stort fokus i filmen og vi får høre fra noen av arbeiderne på fabrikkene som forteller om sine liv og arbeidsforhold.

Disse fabrikkene har arbeidsforhold som ikke ligner grisen. Fabrikkene har heldigvis kommet mer i fokus de siste årene og spesielt etter ulykken i Bangladesh hvor fabrikken Rana Plaza raste sammen i 2013 og over 1000 mennesker ble drept og over dobbelt så mange skadet. Arbeiderne hadde tidligere sagt ifra om sprekker og lignende i bygget og gitt utrykk om bekymring for at bygget skulle rase sammen til eieren.
Dette ble ignorert og det gikk dessverre ekstremt dårlig. Bare antallet som var involvert i ulykken synes jeg er urovekkende og det var etter denne ulykken at fabrikkene og arbeidsforholdene kom i fokus og flere kleskjeder rundt om i verden begynte med avtaler og oppfølging av sikkerhet og brannvern.

Fabrikkene består for det meste av kvinner som jobber ekstremt harde og lange dager. Disse kvinnene tjener mindre enn 3 dollar om dagen for arbeidet sitt. Så urettferdig som du får det, disse kvinnene jobber nok over dobbelt så hardt og lenger enn 95% av den norske befolkningen i elendige arbeidsforhold og livsfarlige fabrikker.
Kvinnene blir nødt ofte nødt til å sende barna sine til slektninger og venner i landsbyer utenfor byen på grunn av mangel på penger, lange arbeidsdager og for å gi ungene muligheten til et annet liv enn fabrikkene. De får sett barna sine kanskje en-to ganger i året.

Det er ikke merkene som har ansatt arbeiderne eller eier fabrikkene i disse landene. Produsentene blir valgt på bakgrunn av sin uetiske lave pris så overskuddet blir så stort som mulig for merkene. Ved at de ikke eier fabrikkene eller styrer arbeiderne skriver de seg på denne måten fri for alt ansvar og rett og slett driter i hvert eneste menneske som gjør arbeidet.
Noe av det mest egoistiske du kan finne i verden spør du meg. Hvis du ikke har dårlig samvittighet for at en kvinne produserer 500 bukser for deg en dag og får betalt mindre enn når du panter flasker i butikken burde du sjekke hodet ditt.

Kleskjedene mener jeg har et ansvar for økonomisk rettferdighet og burde dele fordelene sine globalt og gi tilbake til de hardtarbeidende slavene som gjør alt arbeidet.
Arbeiderne har ingen fagforeningsrettigheter og vi hører en historie i filmen hvor en kvinne tok på seg rolle som leder av fagforeningen i fabrikken og stilte krav fra arbeiderne mot sjefen. Det neste som skjedde var at det hadde kommet en haug med andre ansatte som hadde banket opp arbeiderne inne i fabrikken. Man kan trygt si at fabrikkarbeiderne er mildt sagt undertrykte og dårlig behandlet. Noe som gjør så vondt å se at de fleste som får et bilde på dette kanskje tenker seg om to ganger før sitt neste kjøp og hvor det kjøpes klær.

De ekte kostnadene
Vann, kjemikalier og jord er noen av tingene som ikke blir tatt med i regnestykket når det er snakk om produksjonskostnader for klær. Det er ikke bare materialene og stoff til klærne som må regnes med.
I filmen får vi se Kanpur i India som er eksporthovedstaden for skinn hvor det helles ut mer enn 50 millioner liter giftige stoffet fra de lokale garveriene daglig.
De giftige stoffene havner i det lokale drikkevannet og fører til hudsykdommer, magetrøbbel, gulsott, deformerte og funksjonshemmede barn og ikke minst kreft.

Liv og blod er noen av kostnadene som kommer frem litt senere i filmen som heller ikke blir tatt i betraktning av produseringen.
Det er snakk om alle disse menneskene som blir behandlet så urettferdig, protester blir kraftige og fort stygge. Eksempel fra filmen er protester i Kambodsja som varte i to dager mellom tekstilarbeiderne og politiet som også hadde hentet inn fallskjermjegere.
Protestene var mot lønnen hvor de ville ha en ny minstelønn på 160 dollar i måneden. Voldelig politi og ekstremt opprørte og undertrykte arbeidere førte til at flere arbeidere døde.

På bakgrunn av dårlige arbeidsforhold, gjeld til kreditorer, utpressing og underbetaling fikk vi også vite at det er over 250 000 selvmord hos bønder i India på 16 år, det vil si ett selvmord hver halvtime.

Neste gang vi handler klær burde vi ha i tankene at den egentlige prisen for de billige klærne er blodet til fabrikkarbeiderne som nevnes i filmen og ikke bare noen billige materialer.

Categories
Uncategorized

Grønn Markeds- kommunikasjon

I dette innlegget skal jeg skrive litt om grønn markedskommunikasjon, såkalt “grønnvasking” og begrepet “co-branding”.

Hva er Grønn markedskommunikasjon?

Grønn markedskommunikasjon er en måte for bedrifter å formidle til markedet det gode de står for opp mot miljøet og samfunnet. Jeg skal komme med et par eksempler før jeg skal dra inn noen merker jeg synes gjør en veldig god figur av grønn markedskommunikasjon.

Vanlige metoder som bruk av farger (oftest) blå og grønn blir brukt i grønn markedsføring. Disse fargene assosieres med bærekraft og miljøbevissthet. Det blir også benyttet motiver av natur.

Mange merker vil da benytte seg av disse fargene eller motivene i logoen sin. Nettopp for å bli sett på som bærekraftige ved første øyekast på logoen.

Thore snakket om et par merker som driver med grønn markedskommunikasjon i forelesningen:

Patagonia, som man ser ved første øyekast har naturmotiv i logoen sin. Patagonia er et av merkene som har utmerket seg mest med fokus på bærekraft og er ekstremt opptatte av miljøet. Thore snakket om deres omstridte reklame en tid tilbake som så sånn her ut:

Reklamen sier klart og tydelig at man ikke skal kjøpe jakken. Patagonia er ekstremt opptatt av plaggenes livssyklus og er ikke tilhengere av dette “bruk og kast”-samfunnet vi lever i. Her er det fokus på kvalitet, reparasjoner og panteordninger. Reklamen er brukt for å få folk til å tenke seg om før de kjøper et plagg nettopp for å unngå det overdrevne forbruket av klær.

Et annet merke som vi snakket om i forelesningen og som jeg visste hva sto for fra før av er Toms. Toms bruker også fine farger som assosieres med natur i sin logo og med sin fine lyseblå farge er den veldig tiltrekkende.

Bilderesultater for toms

Toms har også mottoet “one for one” som er en ordning de har hvor de gir bort et par sko til barn som trenger det for hvert par som kjøpes. Dette påvirker kjøpere til å enkelt bidra til samfunnet og en god sak.

Hvis du ønsker å lese mer om det bra arbeidet Toms gjør for miljøet og samfunnet kan du ta en titt innom her:
https://www.toms.com/impact

Jeg må si at jeg selv blir veldig stolt over merker som bidrar til et bedre miljø og en mer bærekraftig klesindustri på måter som nevnt.

“Co-branding”
“Co-branding” er når et merke får et samarbeid med en sertifiseringsinstitusjon eller miljøorganisasjon og får deres merke på produktet sitt. Ved synlige “co-brands” merket på egne produkter vet kunden hvilke verdier, støtte og etikk merket står for. Eksempler vi alle kanskje kjenner til eller har sett er for eksempel

Svanemerket eller Fairtrade som er såkalt “Eco-co-branding”. Disse merkene krever sertifiseringer og grundige sjekker av produktene, produksjonen og arbeidsforholdene før et eventuelt samarbeid. Med “co-branding” med disse vet kunden hva den går til og støtter.

I disse logoene kan du også se at fargene som er brukt er grønn og blå. Vi hadde besøk av daglig leder i Fairtrade i forelesningen som også fortalte at det ikke var lov til å endre fargene i logoen på noen måte.

Bilderesultater for fairtrade
Bilderesultater for svanemerket

Hvis du vil vite litt om Svanemerket: https://www.svanemerket.no/om-svanemerket/

Mer om Fairtrade: https://www.fairtrade.no/om-fairtrade.html

Grønnvasking/Greenwashing
Det siste jeg skal ta opp i dette innlegget er begrepet “grønnvasking”. “Grønnvasking” handler om feilaktig presentasjon av et merke som gjør at det fremstår bærekraftig selvom det kanskje ikke er fullt så bærekraftig.

Misbruk av for eksempel farge- og bildebruk eller info som får produktet til å selge mer fordi det virker som det er bra for miljøet har blitt vanlig. Og det er altfor lett at folk tar i bruk slike virkemidler. Det er derfor viktig at vi som konsumenter er kritiske og undersøker ting på egenhånd.

Vi snakket om et tilfelle i forelesningen med Thore hvor han tok opp et såkalt “bærekraftig” flyselskap og viste reklame for dette. Dette eksempelet er en av de verre forsøkene på “grønnvasking” da flyselskap oppfordrer til å fly mer, men med deres merke og fly som flyr bærekraftig. Vi vet jo alle at det ikke på noen måte er bærekraftig å fly.

Et eksempel på disse virkemidlene:

Bilderesultater for eco friendly flights

Categories
Uncategorized

Grønn Disruptiv endring og bedriftenes rolle i samfunnet

I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva grønn disruptiv endring er. Jeg skal også skrive om bedriftenes rolle i samfunnet og litt om CSR og CSV.

Grønn Disruptiv endring
Når man hører “grønn disruptiv endring” høres dette kanskje negativt ut for mange da ordet disruptivt betyr forstyrrende, men vi skal snakke om hvorfor dette er noe bra.

Grønn disruptiv endring er endringer i retning av bærekraftig utvikling. En disruptiv endring er endringer som bedrifter må foreta seg ut ifra ulike krav og eventuelle skifter av trender i markedet. Hvis en konkurrent kommer inn i markedet og produserer mer bærekraftige produkter vil de miste kunder. Veldig mange vil bidra til en bedre planet og vil derfor støtte de som bidrar til nettopp dette. For å beholde denne andelen av kunder eller vinne tilbake må de gjøre produksjonen mer bærekraftig. Behov og krav hos kunder og andre ledd som har innvirkning på bedriften vil føre til at bedriften vil se seg nødt til å oppfylle krav og ønsker for å fortsette salget som ønsket.

Innovasjon
En annen nøkkelfaktor innenfor disruptive endringer er innovasjon. Ny teknologi, nye alternativer og nye løsninger.

I grønn disruptiv endring er dette veldig relevant da det kommer nye løsninger på for eksempel produksjonen som er mer miljøvennlige. I dag blir kundene mer og mer opptatt av at ting skal være bærekraftig og stiller derfor flere krav til bedrifter og produksjonen. For at bedrifter skal kunne holde på sine kunder eller tiltrekke seg flere blir de nødt til å endre forskjellige ting.

El-biler
Et godt eksempel på det nevnt ovenfor er el-bil produksjonen. Ny innovasjon, ny teknologi og en mer bærekraftig løsning. I Norge har Stortinget satt mål om at i 2025 skal vi kun ha nullutslippsbiler. Veldig mange ønsker i dag el-bil og flere bilmerker øker fokuset og i dag kan man finne el-modeller hos de fleste bilmerker. 

I forelesningen vi hadde om noe av dette nevnte Thore også at Tesla ville frigjøre patentene sine så alle kan få tilgang på el-modeller og bedre teknologi. Dette kan føre til store endringer med tilgang til teknologien og hvis krav fra kunder fortsetter og øke.

Bedriftenes rolle i samfunnet
Bedrifter kan påvirke samfunnet på godt og vondt. Man kan ta aktive valg mot å gjøre noe bedre eller drite i det. Gå aktivt inn for å produsere ting mer miljøvennlig eller bevisst fortsette med en produksjon som strider i mot både etiske dilemmaer og miljøproblemer.

CSR-Corporate Social Responsibility
«Sosialt ansvar (CSR) er et begrep der bedrifter integrerer sosiale og miljømessige problemstillinger i sin virksomhet og i kontakt med ulike interessegrupper på frivillig basis.» European Commission (2010)

«Between the great good and the terrible harm businesses produce, lies concern about the proper role of corporations in society, especially in times of globalisation and technological innovation» (Chandler and Werther, 2011)

CSV-Creating Shared Value

Slå CSR, sosiale forbedringer sammen med økonomiske verdier og business.

I nyere tid blir CSR brukt strategisk og mot CSV. Knytte opp bedriftenes økonomiske mål mot felles mål og fordeler. CSV lager en vinn-vinn situasjon da bedrifter kan bruke sin store rolle til det å lage mer bærekraftige produkter samtidig som det vil gi en økonomisk gevinst tilbake til dem.

Uttalelser hentet fra forelesningens powerpoint:
Her ser vi hvordan tankegangen har utviklet seg gjennom de siste 50 årene.

Friedman 1970: «The only responsibility of business is to increase its profits»

Drucker 1975: «There is no conflict between profit and social responsibility»

Porter 2010: «The purpose of the corporation must be redefined as creating shared value, not just profit per se.»

Tidligere var å tjene penger det eneste formålet med bedrifter(Friedman,1973), etterhvert som ansvaret har kommet mer i fokus har CSR blitt mer attraktivt. Flere kunder har fokus på ansvaret og bedrifter vil kunne tiltrekke seg enda flere kunder med CSR da kundene velger bort andre bedrifter med lite fokus på CSR(2002). Til tross for at eventuelle utgifter øker med en mer bærekraftig produksjon er dette lønnsomt for bedriften i det store bildet. 

Alle bedrifter har et stort ansvar og en stor rolle i samfunnet. Man har muligheten til å gjøre noe godt for alle andre enn kun å spare penger på billig produksjon som for eksempel med plasten. Hvis store produsenter av ulike varer produserer et mer bærekraftig produkt vil jo kunden automatisk bli bærekraftig også selv om han/hun kanskje ikke tenker på det engang. Som en bedrift burde man prøve å gjøre det som er riktig og bedre for planeten kontra det som er billigst å produsere.

Categories
Uncategorized

Plast; forbanna drit

Plast er i dag en av de mest utbredte problemene når det kommer til forurensing og forsøpling. Og det er vi mennesker som er synderne..

I den første forelesningen vi hadde med Thore i Bærekraftig markedsføring snakket vi en del om blant annet plast og gjenvinning. Vi fikk høre litt om hvordan kildesortering foregår og vi fikk besøk av en representant fra FN som gikk gjennom FN´s bærekraftsmål.

Logo av alle FNs 17 bærekraftsmål
https://www.fn.no/var/globalis/storage/images/_aliases/image_header/0/5/4/3/833450-19-nor-NO/Alle%20SDG%20farger%20%20Uten%20FN-logo.png

Jeg var allerede klar over at plast var en av verstingene mot miljøet og at kildesortering var viktig.

Etter den første forelesningen har jeg et enda bedre bilde på det enormt store ansvaret vi mennesker har ovenfor miljøet og naturen. Hvor vi etterlater og hva vi gjør med plasten vår har så mye å si for planeten vår og viktigst av alt dyrene.

Jeg synes det er viktig at så mange som mulig bidrar til en bedre verden og spesielt i form av enkle tiltak. Kildesortering hvor vi får sortert avfallet og kan bruke da for eksempel plast på nytt og ha kontroll over den mener jeg alle burde bli flinkere til. Ta en titt på denne siden for mye god info om hvordan og hvorfor kildesortere: https://sortere.no

At flere og flere kutter ned plastforbruket på mange måter og også forbyr ulik plast er sårt trengt for framtiden. Flere land har også gjort plastposer forbudt: https://www.nrk.no/nyheter/forbud-mot-plastposer-1.13661457

Internett florerer av bilder som viser skader av plast og i forelesningen viste Thore noen bilder om dette. Han viste bilde av en hval som har dødd som viste seg å være full av plastposer som den har svelget med seg i havet og denne hvalen ble funnet i vårt eget land. Vi så et bilde av magesekken til en død fisk som hadde svelget masse småbiter av plast noe den tror er mat.

Plast brytes ikke ned i naturen og blir liggende i en evighet, så det er viktig at vi passer på hvor det blir av. Vi fikk også se bilder fra Mumbai i India hvor man har disse strendene overfylt av plast og søppel. Dette er skadelig for mennesker ved gift- og avfallsstoffer men dyrene lider kanskje mer enn mennesker. (Bilde av en strendene under)

Filth washed ashore on Versova beach in Mumbai on Monday.
https://www.hindustantimes.com/rf/image_size_960x540/HT/p2/2017/07/04/Pictures/assignment-name-in-brief_b6b0f1a8-602d-11e7-b1de-0034c3d6ea80.jpg

Jeg legger med et par andre bilder som er av skilpadder som får lide av plasten vår. Det er et kjent og dokumentert problem at skilpadder lider av plasten på ulike måter og det kan ikke vises nok.

width=469
https://www.healthyoptions.com.ph/_uploads/gallerize_2/5a3198b490553ebacc8e282e773d083d_07-28-17_06-06-30.jpg
Bilderesultater for turtles plastic
https://static.euronews.com/articles/stories/04/46/60/00/1052x701_cmsv2_193594ee-3164-5eea-a61f-d237049f6f52-4466000.jpg
Bilderesultater for turtles plastic
https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn%3AANd9GcRFcie-aTZMjMavfK3veC9oyhf1AnD56zSMZxibTYH45OmA_lbE

Etter å ha lest og sett bilder av disse dyrene sitter jeg ofte igjen med to følelser. Sinne og skyldfølelse. Jeg er sint på mennesker verden over og jeg kjenner på skyldfølelsen da jeg er en av denne arten som er med på å ødelegge naturen vår.

Jeg håper at flere enn meg sitter på samme følelser etter bilder som dette og føler på ansvaret vi har. Vi må gjøre grep og gjerne start med enkle grep som å bruke handlenett når vi handler på butikken.

Categories
Uncategorized

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!