Categories
Uncategorized

Grønn Markedsføring

Hei!
I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine tanker rundt delen om Grønn Markedsføring av kurset VHA2200.

Refleksjoner rundt kurset
I denne delen har vi vært så heldige med Thore Larsgård som foreleser. Jeg hadde ingen kjennskap til Thore fra tidligere, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at han her var en god og engasjert foreleser.
Han kan det å formidle kunnskap veldig godt og jeg er ganske sikker på at engasjementet hans smittet over på flere enn bare meg. Jeg misunner de fremtidige studentene som skal ha Thore, skulle gjerne hatt han med videre.

I denne delen av kurset har vi vært innom alt fra kildesortering til rask mote og det er selvfølgelig deler som har satt seg bedre enn andre.

Vi har lært mye om bærekraft, ikke så veldig rart i grunn. Vi har snakket mye om bedrifter og Thore fikset oss en ny gjesteforeleser til hver forelesning som jeg tror flertallet har satt stor pris på. En ting er å lese stoffet, en annen ting er å få se det mer i praksis og virkelighetsnært gjennom bedriftene.
Vi har hatt besøk av FN, RENAS og Tine for å nevne noen.

FN gikk gjennom bærekraftsmålene med oss og med RENAS fikk vi sett ypperste grad av sirkulærøkonomi i praksis.

Gjennom dette kurset har vi lært om samfunnsansvar og mye om bærekraft. Dette har vekket mange tanker hos meg selv, alt fra bærekraftige muligheter til skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg snakker her spesielt om de elendige arbeidsforholdene og vårt eget ansvar og forsøplinga vår som ødelegger planeten vår. Det har vært mye fokus på forurensing og grønnvasking.

Det jeg synes er veldig viktig med dette kurset er at dette stoffet er noe mest sannsynlig mange flere enn bare meg vil ta med seg videre i livet.
Vi er den fremtidige generasjonens ledere hos x antall selskaper som skal drive dette landet og verden i en lang tid fremover. Det er derfor veldig viktig at vi er så fokuserte på bærekraft som vi er og tar et eget ansvar. Kurset vekker mange gode tanker rundt dette hos de aller fleste som forhåpentligvis blir der lenge.

På grunn av krisen som har oppstått disse ukene ble ikke kurset fullført på den måten Thore eller jeg hadde ønsket. Vi måtte fullføre de siste forelesningene på nettet, noe som førte til at vi måtte kutte ned på noen gjesteforelesere. Jeg selv foretrekker også en fysisk og mer personlig tilstedeværelse i forelesningen, men sånn ble det dessverre ikke.

Til tross for dette har denne delen av kurset vært veldig interessant og jeg takker Thore for noen fine uker og forelesninger.

Categories
Uncategorized

The True Cost

Hei, velkommen!
I denne ukens blogginnlegg skal jeg skrive litt om filmen “The True Cost”, og jeg skal gå litt dypere inn på problemene vi hører om i filmen.
“The True Cost” er en dokumentarfilm fra 2015 regissert av Andrew Morgan og fokuserer på rask mote også kjent som “fast fashion”.

“Fast Fashion”
Rask mote er en trend i moteindustrien der det er stort fokus på nye trender veldig fortløpende. Det er snakk om nye trender og klær inn og ut av butikkene opp i mot hver eneste uke.
Vi lever i dag i et samfunn hvor merker som kjører på med rask mote har blitt veldig vanlig.

Merker som H&M og Zara er et par av disse og i disse butikkene er det stort fokus på pris.
Priser som er så lave at vi som kunder/forbrukere veldig ofte handler uten å i det hele tatt tenke oss om. Det er ofte så billige klær at det ikke gjør noe for folk flest om man kun bruker en genser eller en bukse en gang. Eller kanskje ikke i det hele tatt. Kanskje man bare kjøper genseren uten å prøve den fordi den bare koster 99kr.
Dette er en vanlig tankegang og får oss til å føle oss rike. Rike i den forstand at selv de med en gjennomsnittlig om ikke mindre inntekt har mulighet til å dra innom disse butikkene hver dag eller ved hver anledning for et nytt plagg.

Dette fører til at uendelige mengder med klær blir kastet og såvidt brukt.

I filmen forteller de at det blir produsert over 80 milliarder klesplagg i året som er en økning på over 400% de siste 20 årene. Fra USA alene kommer det 11 millioner tonn med tekstilsøppel i året som blir liggende i over 200 år og slipper ut farlige gasser.*kort applaus*

Det var et lite klipp i filmen fra noen litt mer miljøbevisste, merket Patagonia som jeg har skrevet litt om i tidligere innlegg.
Jeg vil bare trekke inn noe som ble sagt her og det var at Patagonia foretrekker å bruke “customers” og ikke “consumers”. Dette fordi de ikke støtter dagens forbrukersamfunn og ikke vil ha forbrukere men kunder. Jeg synes dette var veldig bra sagt og det satt seg hos meg.

Arbeidsforhold
Arbeidsforholdene som de tar for seg i filmen er rett og slett jævlige. Menneskene i disse landene blir så urettferdig behandlet at det er helt kvalmt og skammelig.

Tekstilfabrikkene i Bangladesh er i stort fokus i filmen og vi får høre fra noen av arbeiderne på fabrikkene som forteller om sine liv og arbeidsforhold.

Disse fabrikkene har arbeidsforhold som ikke ligner grisen. Fabrikkene har heldigvis kommet mer i fokus de siste årene og spesielt etter ulykken i Bangladesh hvor fabrikken Rana Plaza raste sammen i 2013 og over 1000 mennesker ble drept og over dobbelt så mange skadet. Arbeiderne hadde tidligere sagt ifra om sprekker og lignende i bygget og gitt utrykk om bekymring for at bygget skulle rase sammen til eieren.
Dette ble ignorert og det gikk dessverre ekstremt dårlig. Bare antallet som var involvert i ulykken synes jeg er urovekkende og det var etter denne ulykken at fabrikkene og arbeidsforholdene kom i fokus og flere kleskjeder rundt om i verden begynte med avtaler og oppfølging av sikkerhet og brannvern.

Fabrikkene består for det meste av kvinner som jobber ekstremt harde og lange dager. Disse kvinnene tjener mindre enn 3 dollar om dagen for arbeidet sitt. Så urettferdig som du får det, disse kvinnene jobber nok over dobbelt så hardt og lenger enn 95% av den norske befolkningen i elendige arbeidsforhold og livsfarlige fabrikker.
Kvinnene blir nødt ofte nødt til å sende barna sine til slektninger og venner i landsbyer utenfor byen på grunn av mangel på penger, lange arbeidsdager og for å gi ungene muligheten til et annet liv enn fabrikkene. De får sett barna sine kanskje en-to ganger i året.

Det er ikke merkene som har ansatt arbeiderne eller eier fabrikkene i disse landene. Produsentene blir valgt på bakgrunn av sin uetiske lave pris så overskuddet blir så stort som mulig for merkene. Ved at de ikke eier fabrikkene eller styrer arbeiderne skriver de seg på denne måten fri for alt ansvar og rett og slett driter i hvert eneste menneske som gjør arbeidet.
Noe av det mest egoistiske du kan finne i verden spør du meg. Hvis du ikke har dårlig samvittighet for at en kvinne produserer 500 bukser for deg en dag og får betalt mindre enn når du panter flasker i butikken burde du sjekke hodet ditt.

Kleskjedene mener jeg har et ansvar for økonomisk rettferdighet og burde dele fordelene sine globalt og gi tilbake til de hardtarbeidende slavene som gjør alt arbeidet.
Arbeiderne har ingen fagforeningsrettigheter og vi hører en historie i filmen hvor en kvinne tok på seg rolle som leder av fagforeningen i fabrikken og stilte krav fra arbeiderne mot sjefen. Det neste som skjedde var at det hadde kommet en haug med andre ansatte som hadde banket opp arbeiderne inne i fabrikken. Man kan trygt si at fabrikkarbeiderne er mildt sagt undertrykte og dårlig behandlet. Noe som gjør så vondt å se at de fleste som får et bilde på dette kanskje tenker seg om to ganger før sitt neste kjøp og hvor det kjøpes klær.

De ekte kostnadene
Vann, kjemikalier og jord er noen av tingene som ikke blir tatt med i regnestykket når det er snakk om produksjonskostnader for klær. Det er ikke bare materialene og stoff til klærne som må regnes med.
I filmen får vi se Kanpur i India som er eksporthovedstaden for skinn hvor det helles ut mer enn 50 millioner liter giftige stoffet fra de lokale garveriene daglig.
De giftige stoffene havner i det lokale drikkevannet og fører til hudsykdommer, magetrøbbel, gulsott, deformerte og funksjonshemmede barn og ikke minst kreft.

Liv og blod er noen av kostnadene som kommer frem litt senere i filmen som heller ikke blir tatt i betraktning av produseringen.
Det er snakk om alle disse menneskene som blir behandlet så urettferdig, protester blir kraftige og fort stygge. Eksempel fra filmen er protester i Kambodsja som varte i to dager mellom tekstilarbeiderne og politiet som også hadde hentet inn fallskjermjegere.
Protestene var mot lønnen hvor de ville ha en ny minstelønn på 160 dollar i måneden. Voldelig politi og ekstremt opprørte og undertrykte arbeidere førte til at flere arbeidere døde.

På bakgrunn av dårlige arbeidsforhold, gjeld til kreditorer, utpressing og underbetaling fikk vi også vite at det er over 250 000 selvmord hos bønder i India på 16 år, det vil si ett selvmord hver halvtime.

Neste gang vi handler klær burde vi ha i tankene at den egentlige prisen for de billige klærne er blodet til fabrikkarbeiderne som nevnes i filmen og ikke bare noen billige materialer.

Categories
Uncategorized

Grønn Markeds- kommunikasjon

I dette innlegget skal jeg skrive litt om grønn markedskommunikasjon, såkalt “grønnvasking” og begrepet “co-branding”.

Hva er Grønn markedskommunikasjon?

Grønn markedskommunikasjon er en måte for bedrifter å formidle til markedet det gode de står for opp mot miljøet og samfunnet. Jeg skal komme med et par eksempler før jeg skal dra inn noen merker jeg synes gjør en veldig god figur av grønn markedskommunikasjon.

Vanlige metoder som bruk av farger (oftest) blå og grønn blir brukt i grønn markedsføring. Disse fargene assosieres med bærekraft og miljøbevissthet. Det blir også benyttet motiver av natur.

Mange merker vil da benytte seg av disse fargene eller motivene i logoen sin. Nettopp for å bli sett på som bærekraftige ved første øyekast på logoen.

Thore snakket om et par merker som driver med grønn markedskommunikasjon i forelesningen:

Patagonia, som man ser ved første øyekast har naturmotiv i logoen sin. Patagonia er et av merkene som har utmerket seg mest med fokus på bærekraft og er ekstremt opptatte av miljøet. Thore snakket om deres omstridte reklame en tid tilbake som så sånn her ut:

Reklamen sier klart og tydelig at man ikke skal kjøpe jakken. Patagonia er ekstremt opptatt av plaggenes livssyklus og er ikke tilhengere av dette “bruk og kast”-samfunnet vi lever i. Her er det fokus på kvalitet, reparasjoner og panteordninger. Reklamen er brukt for å få folk til å tenke seg om før de kjøper et plagg nettopp for å unngå det overdrevne forbruket av klær.

Et annet merke som vi snakket om i forelesningen og som jeg visste hva sto for fra før av er Toms. Toms bruker også fine farger som assosieres med natur i sin logo og med sin fine lyseblå farge er den veldig tiltrekkende.

Bilderesultater for toms

Toms har også mottoet “one for one” som er en ordning de har hvor de gir bort et par sko til barn som trenger det for hvert par som kjøpes. Dette påvirker kjøpere til å enkelt bidra til samfunnet og en god sak.

Hvis du ønsker å lese mer om det bra arbeidet Toms gjør for miljøet og samfunnet kan du ta en titt innom her:
https://www.toms.com/impact

Jeg må si at jeg selv blir veldig stolt over merker som bidrar til et bedre miljø og en mer bærekraftig klesindustri på måter som nevnt.

“Co-branding”
“Co-branding” er når et merke får et samarbeid med en sertifiseringsinstitusjon eller miljøorganisasjon og får deres merke på produktet sitt. Ved synlige “co-brands” merket på egne produkter vet kunden hvilke verdier, støtte og etikk merket står for. Eksempler vi alle kanskje kjenner til eller har sett er for eksempel

Svanemerket eller Fairtrade som er såkalt “Eco-co-branding”. Disse merkene krever sertifiseringer og grundige sjekker av produktene, produksjonen og arbeidsforholdene før et eventuelt samarbeid. Med “co-branding” med disse vet kunden hva den går til og støtter.

I disse logoene kan du også se at fargene som er brukt er grønn og blå. Vi hadde besøk av daglig leder i Fairtrade i forelesningen som også fortalte at det ikke var lov til å endre fargene i logoen på noen måte.

Bilderesultater for fairtrade
Bilderesultater for svanemerket

Hvis du vil vite litt om Svanemerket: https://www.svanemerket.no/om-svanemerket/

Mer om Fairtrade: https://www.fairtrade.no/om-fairtrade.html

Grønnvasking/Greenwashing
Det siste jeg skal ta opp i dette innlegget er begrepet “grønnvasking”. “Grønnvasking” handler om feilaktig presentasjon av et merke som gjør at det fremstår bærekraftig selvom det kanskje ikke er fullt så bærekraftig.

Misbruk av for eksempel farge- og bildebruk eller info som får produktet til å selge mer fordi det virker som det er bra for miljøet har blitt vanlig. Og det er altfor lett at folk tar i bruk slike virkemidler. Det er derfor viktig at vi som konsumenter er kritiske og undersøker ting på egenhånd.

Vi snakket om et tilfelle i forelesningen med Thore hvor han tok opp et såkalt “bærekraftig” flyselskap og viste reklame for dette. Dette eksempelet er en av de verre forsøkene på “grønnvasking” da flyselskap oppfordrer til å fly mer, men med deres merke og fly som flyr bærekraftig. Vi vet jo alle at det ikke på noen måte er bærekraftig å fly.

Et eksempel på disse virkemidlene:

Bilderesultater for eco friendly flights